Enhver bedrift - eller lokalsamfunn for den saks skyld - må dyrke sine fortrinn for å overleve. Det er ren tyngdelov. Hvorfor brukes ikke denne tyngdeloven mer, når de mindre skolene vurderes nedlagt eller utviklet videre? I bygdene har man noen klare - såkålte komparative - fortrinn: Vi har engasjerte foreldre som vi trå til på dugnad, vi har pensjonister som vil bruke tid på skolen, vi har Bring inn de lokale ressursene i skolen bedrifter og lag/foreninger som vil bruke ressurser. Vi har lærere som har lokal tilknytning. Eksemplene er mange. Bring dem inn!
I dag blir disse fortrinnene ofte parkert i en formaldiskusjon og i en diskusjon preget av utredninger basert på gjennomsnittsskolenorge. Og gjennomsnittskolenorge preges naturligvis av byskolene - og deres fortrinn (og utfordringer). Resultatet av alt dette - kort fortalt - blir at fortrinnene små skoler har ikke legges inn i det å bygge robuste og gode nærsamfunn. Bygdene har fortrinn - bruk dem. I tillegg går utviklingen bygdenes vei. Internett kan bære nye nettverk og felles organisering. Det er nytt. Og har et fantastisk potensiale. Så må man huske at behovene er der - i fullt monn. Kunnskap blir vårt - nesten eneste - konkurransemiddel i framtiden. Da må bedrifter, det offentlige, grundere, bygdelag, foreldre - ja alle - være i en kontinuerlig utviklingsprosess. Da er den lille skolen - i nettverk med hundre andre skoler - en fantastisk ressurs i nærsamfunnet:-)
0 Comments
Leave a Reply. |
Hvordan jakten på kompetanse vil avgjøre vår framtid SkoleverketEt nettverk av grunnskoler i Norge Arkiv
December 2013
|